Alle vil ha forandring, men ingen vil endre seg

Det som skiller politikere som er grønne av hjertet og de som surfer på bølgen er om de er grønne også når det gjør litt vondt. H, FrP, KrF og V har nå (igjen) lagt fram et surfebudsjett for Vestfold fylkeskommune.

Praktiske resultater krever handling og ressurser. Vi har sett før at viljen stopper når det "koster". Mener du noe med at du vil ha grønne lunger der folk bor, må du også kunne si "nei" når noen vil bygge terrasseblokker i Hundremeterskogen. Mener du noe med at Vestfold fortsatt skal være hele Norges grønnsakshage, må du også tørre å stå opp og forsvare matjorda vår mot dem som vil ta den. Mener du noe med at transport skal over fra bil til kollektiv, må du ha mot til å gjøre det som virker. Da må du også kunne stå i stormen og sette begrensninger for biltrafikken. Det har Arbeiderpartiet gjort i Fylkestinget, og det vil vi fortsette med.

Jeg tror på at tydelig lederskap og hårete mål gir konkrete, praktiske resultater.

Jeg tror på at vi kan gå foran i det grønne skiftet, hvis vi har mot til også å gjennomføre de vanskelige avgjørelsene. Det betyr å verne matjorda og Hundremeterskogene. Det betyr å ha mot til å sørge for mer transport i kollektivtrafikk, mindre i privatbilisme, selv om det stikker. Det betyr å gi barn og unge verktøy til å skape en grønn framtid. Det fortsetter vi med. Selv om det noen ganger gjør vondt, selv om det koster. Det viser vi enda en gang med vårt alternativ til budsjettet for 2016. Vi ser fram til et godt og grønt samarbeid i opposisjonen. Fordi Ap, Sp, Sv og MDG har en felles grunnholdning om at Vestfolds viktigste ressurser - kyst, sol, luft, friområder og grønne jorder - er vel verdt prisen.

Liselotte Aune Lee

Fylkestingsrepresentant (Ap)

Innlegget har vært på trykk i Østlandsposten, Sandefjords blad og Tønsbergs blad.