Er det ok at pasienter behandles ulikt etter kjønn?

Er det ok at pasienter behandles ulikt etter kjønn? Er det ok at en kvinne med Alzheimers får hjelp i hjemmet med tre timer mindre enn en mann får hver uke? Undersøkelser i Sverige viser det. Det er nok likt i Norge.

Det kan være vanskeligere å gjenkjenne et hjerteinfarkt hos kvinner. Forskning er gjort på menn. Omvendt – menn får antakelig sjeldnere diagnosen depresjon. For i helsesektoren tror man ofte at menns plager er fysiske, og kvinners psykiske. En medisinsk mastergrad er ikke alltid nok. Man spør ikke om kvinners rusmisbruk – menns bruk av rusmidler bagatelliseres. Helsepersonell legger ikke vekt på menns privatliv når vurderinger skal foretas – de legger for ofte vekt på kvinners familiesituasjon. Men spør ikke kvinner om det som rammer mange av dem – vold og rus i hjemmet.

Både helsepersonell og arbeidsgiver legger til rette for rask rehabilitering av menn slik at de kommer tilbake i jobb, mens kvinner forutsettes å være sykmeldt lenger. Du får kanskje mindre hjelp hvis du er kvinne – og hvis du har en datter. En hjelpetrengende som er oppgitt å ha en sønn, får innvilget mer hjemmehjelp enn hvis samme søker oppgis å ha en datter.

Satt på spissen? Ja! Men de fem fellene i helse viser ulik behandling etter kjønn. Familie. Vold. Somatisk eller psykiatrisk diagnose. Rus. Rehabiliteringsplan. Hvis lege, pasient og pårørende begynner å stille nye spørsmål, får vi bedre pleie, bedre helse. Og sparer noen skattekroner på toppen. Lik behandling lønner seg.

Av Liselotte Aune Lee, fylkestingsrepresentant.