Fra ledighet til uførhet

«Arbeidsledigheten biter seg ikke fast som ledighet, men som uførhet», skrev Simen Markussen, forsker ved Frischsenteret, nylig i Dagens næringsliv. Så lenge fallet i ledighet ikke gir flere i arbeid, er ikke arbeidsmarkedet friskmeldt.

Helt siden ledigheten begynte å øke under dagens regjering har LO og Arbeiderpartiet bekymret seg for utviklingen. Vi har fremmet forslag, men dessverre uten å få politisk gjennomslag. Vi vet at å miste jobben er en krise for den som rammes, spesielt når det er få jobber tilgjengelige. Når mange mister jobben og blir gående ledige lenge, blir det en krise for hele samfunnet. Resultatet er at flere blir stående permanent utenfor arbeidslivet.

Det Markussen beskriver er at det foreløpig ganske svake fallet i ledighet ikke motsvares av økt sysselsetting. Andelen som går fra ledighet til jobb er fallende. Til tross for dette er Høyre- og Frp-regjeringen mer opptatt av å feire at ledigheten har gått noe tilbake, enn å snakke om at andelen i jobb synker. Vi kan legge til at flere trenger sosialstønad for å klare seg og at antallet unge uføre har steget enormt under dagens regjering.

 Dette er en potensiell krise for samfunnet og den norske modellen som har vært bygget på høy sysselsetting. Derfor trenger vi et politisk skifte. Fordi dagens regjering, til tross for advarsler, ikke synes å ta situasjonen på det alvor den fortjener.

Arbeid til alle, tiltak for å skape flere arbeidsplasser, sterkere innsats for de som står utenfor arbeidslivet, er Aps hovedsak i dette valget. Dette kan ikke løses gjennom skattekutt, men kun gjennom en kompetanse, inkluderings og arbeidsmarkedspolitikk der målet er at alle skal med.