Hva er best for Vestfold?

Fylkeskommunene har fra regjeringen fått i oppdrag å gjøre sammenslåingsvedtak til nye regioner innen 1. desember 2016.

Alternativer for Vestfold er Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV), Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold (ABVØ) og Telemark og Vestfold (TV).

Buskerud ønsker ikke å være i en felles region med Telemark og utfordret Vestfold til å ta stilling til om vi ville fortsette forhandlingene nord i en Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold region.

Fylkestinget i Vestfold vedtok i september å allikevel å arbeide videre med en region bestående av Buskerud, Telemark og Vestfold. Fylkestingets vedtak fortjener en forklaring.

Regjeringen har lagt tre prinsipper til grunn for regionaliseringen: at regionen danner et felles bo- og arbeidsmarked, at regionen bør sammenfalle med kunnskaps- og statlige institusjoners geografiske struktur og at regionene må ha et innbyggergrunnlag som legger til rette for sterke fagmiljøer.

Ut fra det første prinsippet, at et felles bo- og arbeidsmarked skal ligge til grunn, kan en Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold region se ut til å være hensiktsmessig. Åtte prosent av de sysselsatte i Vestfold pendler til disse fylkene. Tilsvarende tall for Buskerud er tolv prosent. Prinsippet blir imidlertid ikke fullbyrdet så lenge Oslo signaliserer at de ikke ønsker å inngå i regionen. Resultatet kan dermed bli en forstadsregion definert ut fra hovedstaden. En forstadsregion som har til hovedmål å løse utfordringene til Oslo, med pendlestrømmene som hovedfokus.

Det er her det store verdi spørsmålet ligger. Skal vi ha fokus på best mulig reise inn og ut av Oslo? Eller skal vi ha fokus på å skape arbeidsplasser her vi bor? Vestfold Arbeiderparti velger lokale arbeidsplasser.

Ser vi på de to andre prinsippene, taler disse klart til fordel for en Buskerud, Telemark og Vestfold region. Høgskolen, Politiet og de fleste andre regionale statlige etater har allerede en struktur som binder BTV sammen. Ved mindre justeringer fra statlig side vil vi dermed kunne få en region hvor fylke og stat i større grad kan samordne seg til innbyggernes beste. De tre fylkene deler lange fylkesgrenser og har erfaring med å ivareta behovet for utvikling i både by og land. Disse fylkene er likere enn hva mange tror. Med 700.000 innbyggere er regionen stor nok til å danne solide fagmiljøer for å løse nåværende og fremtidige oppgaver.

Regioner handler imidlertid ikke bare om disse tre prinsippene, men også om politikk og demokrati. Vil en region fra Vestfold og Østfold i sør som grenser til Hedmark og Oppland i nord kunne definere klare felles interesser utover det å produsere lovpålagte velferdstjenester på en god måte? Trolig ikke. Ved konflikter som utgår fra geografiske forhold vil det danne seg lokale nettverk som kompenserer for strekk i regionen. Dersom veien til innflytelse blir lang kan regionens legitimitet svekkes. Det er ikke en god løsning for oss som ønsker et sterkt lokaldemokrati som arbeider for innbyggernes interesser.

Det er mange usikkerhetsmomenter i prosessen. Det er usikkert om Stortinget, uansett om Oslo inngår eller ikke, vil godta en stor Østlandsregion som vil utfordre maktbalansen i det politiske Norge. Om man vil rokke ved Oslos ønske er det mer sannsynlig at Stortinget vil slå sammen Oslo og Akershus (noe som er Akershus’ primærønske), men holde Buskerud og/eller Østfold utenfor. Regjeringen har imidlertid unnlatt å svare på disse og lignende spørsmål, noe som i tillegg til urimelige tidsfrister gjør behandlingen av saken vanskelig.

Vi skulle hatt mer tid til å behandle saken. Tid som kunne vært brukt til å fremskaffe tydeligere svar fra staten, deriblant hvilke oppgaver regionene skal løse, og ikke minst mer engasjement fra innbyggerne. Når vi likevel er presset til å ta standpunkt, mener Vestfold Arbeiderparti at en sammenslåing av Buskerud, Telemark og Vestfold er den beste løsningen for vår region. 

Arve Høiberg, 

Gruppelder Vestfold Ap