MULIGHETER FOR ALLE – SLIPP LÆRLINGENE TIL

Arbeiderpartiet vil at kommunene skal ta inn 2 lærlinger pr 1000 innbyggere, noe som vil være en kraftfull forbedring fra dagens praksis. Vi vil sørge for å dekke framtidas kompetansebehov og legge tilrette for at ungdommene skal kunne finne flere veier inn i arbeidslivet. Derfor må vi sørge for at flere gjennomfører yrkesfaglig utdanning og oppnår fagbrev.

Hvert år mangler vi læreplasser for våre ungdommer. Nå er det et skrikende udekket behov for 453 læreplasser i Vestfold. En høy andel av de unge som henvender seg til NAV har ikke fullført videregående opplæring. Det er i ferd med å etableres et stort sosialt skille mellom dem som har og dem som ikke har fullført videregående som forsterkes når ledigheten øker. Arbeiderpartiet mener det er nødvendig at kommunene I Vestfold går foran og viser vei. Vi må sørge for at å ta en yrkesfaglig utdanning betyr gode muligheter videre i livet. Lærlingene er en invistering i fremtiden vår, dette er morgendagens elektrikere og rørleggere og ikke minst morgendagens omsorgsarbeidere. Samfunnet bruker store ressurser på å gi alle retten til å ta utdanning. Da blir det meningsløst å stoppe dem før de er ferdig med yrkesopplæringen.

Samfunnskontrakt for flere læreplasser

14.mars 2016 signerte regjeringen og partene i arbeidslivet en ny samfunnskontrakt. Målet er å sørge for at alle kvalifiserte elever som ønsker det, skal få tilbud om læreplass.

Vårt fokus i Arbeiderpartiet er å styrke kompetansen hos ungdommene, øke rekrutteringen til kommunene, vise næringslivet og ungdommene at kommunen tar sitt samfunnsansvar. Kommunene må invitere ungdommene inn i arbeidslivet og gi dem en mulighet. Foruten å være et samfunnsansvar er det å være lærebedrift en god måte å sikre rekruttering av fagkompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Læretiden deles inn i opplæring og verdiskapning. Verdiskapningen til en lærling kan knyttes til mer enn bare arbeidskapasitet, en lærling kommer ofte inn og spør «hvorfor»? Friskt og ungt pågangsmot kan hjelpe kommunene til å se på oppgaveløsning og arbeidsformer med nye øyne. Ungdom viser også stor omstillingsevne og er åpne for kulturforskjeller. Denne ressursen kan vi ikke gå glipp av i kommunene.

Lærlinger koster tid, penger og ressurser. Hva om vi ser dette opp mot kostnaden for kommunene når mange ungdommer faller ut og ikke fullfører utdanning, ikke finner arbeid og ikke klarer å forsørge seg selv? Kostnader til stønader, trygd, færre hender i arbeid og ikke minst mennesker som sliter når de føler de ikke kan bidra til fellesskapet, det er bare noe av det kostnadsbilde vi ser. Jeg er overbevist om at samfunnets kostnader ved at ungdommer faller ut av utdanning og ikke kommer seg inn i arbeid er mye større enn de kronene vi må bruke for å nå målet om 2 lærlinger pr 1000 innbyggere. Kostnadsberegningene spriker, men alle er uansett formidable for samfunnet når vi ser de i et lengre perspektiv. Vi må se på lærlingeordningen som en kombinasjon av forebygging, investering i våre ungdommer og en del av vårt samfunnsansvar. Lærlinger er en investering i fremtiden, vi trenger flere friske hender i arbeid. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs som må utnyttes på en effektiv måte. Vi kan ikke se på at frafallet I videregående skole og ungdomsledigheten biter seg fast på et høyt nivå. I tider med økende arbeidsledighet er dette særlig viktig.

Det er fint å se at også landstinget til KS 2016 nylig vedtok følgende uttalelse:

• Landstinget anbefaler kommuner og fylkeskommuner å etablere flere læreplasser i kommunal sektor med minst 2 pr 1000 innbyggere pr. år

• Landstinget anbefaler kommuner og fylkeskommuner å styrke oppfølgingen av lærlingeklausuler ved offentlige innkjøp

Arbeiderpartiet vil at kommunene i Vestfold skal ha flere lærlinger og læreplasser. Vi vil oppfordre kommunene til å gripe muligheten for å rekruttere unge medarbeidere. Vi vil satse på ungdommen og vi vil gi dem troen på at kommunene er en attraktiv, offensiv og interessant arbeidsgiver. 

Av Ketil R. Teigen, vara til fylkestinget